Hva betyr konfirmasjon?

Konfirmasjonen har røtter tilbake til reformasjonen på 1500-tallet. Martin Luther mente at barn som ble døpt som spedbarn burde få muligheten til selv å bekrefte troen når de var gamle nok til å forstå den. I Norge ble konfirmasjonen obligatorisk i 1736 under kong Christian VI, og forble det i nesten 200 år — helt til 1912.

Ordet «konfirmasjon» kommer fra det latinske «confirmare», som betyr «å bekrefte» eller «å styrke». I kirkelig sammenheng bekrefter konfirmanten det dåpsløftet foreldrene og fadderne gav på hans eller hennes vegne som barn. Det er en bevisst handling — å si ja til troen på egne vegne.

Kirkelig konfirmasjon i Den norske kirke skjer vanligvis om våren, det året ungdommen fyller 15. Konfirmantene er da 14 eller 15 år gamle. Konfirmantundervisningen starter gjerne ett år i forveien og inkluderer ukentlige samlinger, helgesamlinger og for mange også konfirmantleir.

Konfirmantleiren er et høydepunkt for mange. Over noen dager bor konfirmantene sammen, deltar i aktiviteter og samtaler om tro og livsspørsmål. Leiren er ofte det sterkeste minnet fra konfirmasjonstiden.

Selve konfirmasjonsgudstjenesten skjer i kirken, gjerne på en søndag i mai. Konfirmantene går kledd i hvit konfirmantkappe eller hvit skjorte. De kneler ved alteret og mottar velsignelsen fra presten. For mange familier er dette et sterkt øyeblikk — en markering av at barnet tar et eget valg.

Ifølge tall fra Den norske kirke konfirmeres omtrent 25 000 ungdommer kirkelig hvert år. Det utgjør rundt halvparten av alle konfirmanter i Norge.

Humanistisk konfirmasjon er et sekulært alternativ arrangert av Human-Etisk Forbund (HEF). Den første humanistiske konfirmasjonen i Norge ble holdt i 1951, og ordningen har vokst jevnt siden. I dag velger rundt 10 000 ungdommer humanistisk konfirmasjon hvert år — omtrent én av fire konfirmanter.

Kurset strekker seg over flere måneder og dekker temaer som etikk, menneskerettigheter, kritisk tenkning, filosofi og det å ta egne valg i livet. Ungdommene diskuterer aktuelle spørsmål, trener på å argumentere for egne standpunkter, og reflekterer over hva det betyr å bli voksen.

Seremonien markerer avslutningen på kurset og er ofte et høytidelig arrangement med musikk, taler og utdeling av diplom. Humanistisk konfirmasjon feires på lik linje med kirkelig — med fest, familie, gaver og konvolutter.

Etter seremonien feires konfirmanten med en fest — hjemme, i et selskapslokale, eller på en restaurant. Familieselskapet er kjernen: besteforeldre, tanter, onkler, faddere og nære venner av familien er typiske gjester.

Pengegaver er den mest utbredte gaveformen. Gjestene legger en konvolutt med penger i konfirmasjonskortet. Beløpet varierer med relasjon — fra 300-500 kroner fra bekjente til 1000-3000 kroner fra nære familiemedlemmer. Noen konfirmanter får også større gaver som bærbar PC, mobiltelefon eller reisegavekort.

Taler hører med på konfirmasjonsfesten. Foreldre holder gjerne en tale til konfirmanten, og mange konfirmanter holder en kort takketale tilbake. Noen familier har tradisjon for at besteforeldre eller faddere også sier noen ord.

Bunad er populært blant konfirmanter, spesielt jenter. Å gå i bunad på konfirmasjonsdagen er en tradisjon mange familier holder på, og for noen er konfirmasjonen den første anledningen til å bruke sin egen bunad.