Norske påsketradisjoner

Påsken er kristendommens viktigste høytid. Den markerer Jesu lidelse, død og oppstandelse — hendelser som utgjør selve kjernen i kristen tro. Ordet «påske» kommer fra det hebraiske «pesach», som betyr «å gå forbi», og viser tilbake til jødenes utvandring fra Egypt.

I Norge har påsken vært feiret siden kristningen på 1000-tallet. Langfredag er den mest alvorlige dagen, da Jesus ifølge evangeliene ble korsfestet. Påskemorgen feirer oppstandelsen, og salmen «Påskemorgen slukker sorgen» av N.F.S. Grundtvig synges i kirker over hele landet.

I dag feires påsken av de fleste nordmenn — også de som ikke er religiøse. For mange er påsken først og fremst en etterlengtet vårferie med tid til familie, natur og avkobling. Påsken er den lengste sammenhengende ferien mange nordmenn har i løpet av året, med fem fridager fra skjærtorsdag til og med andre påskedag.

Uken før påske kalles «den stille uke». Hver dag har sin egen betydning i den kristne tradisjonen:

• Palmesøndag — markerer Jesu inntog i Jerusalem. I norske kirker deles det ofte ut palmegrener.
• Skjærtorsdag — minnes det siste måltid Jesus delte med disiplene. Ordet «skjær» kommer fra norrønt og betyr «ren». Første fridag for de fleste.
• Langfredag — den mest alvorlige dagen i kirkeåret. Markerer korsfestelsen. Tradisjonelt en stille dag med fisk til middag.
• Påskeaften — forberedelsenes dag. Mange sender påskehilsener og gjør klart til påskefeiringen.
• Første påskedag — feiringen av oppstandelsen. Festgudstjeneste i kirkene med «Påskemorgen slukker sorgen» og fulle kirkebenker.
• Andre påskedag — siste fridag i påsken. For mange en rolig dag med familie eller en siste skitur.

Påskekrim er et fenomen som er nesten helt unikt for Norge. Tradisjonen med å lese kriminalromaner i påsken har røtter tilbake til 1923, da forlaget Gyldendal rykket inn en annonse for krimboken «Bergenstogets plyndring» i Aftenposten. Annonsen var utformet som en ekte nyhetsmelding og ble så vellykket at den satte i gang en tradisjon som lever i beste velgående over hundre år senere.

I dag er påskekrimmen en hjørnestein i norsk påskefeiring. Hvert år utgir forlagene egne påskekrim-titler, og bokhandlerne fyller hyllene med gule og oransje omslag. Ifølge Bokhandlerforeningen selges det krimromaner for over 100 millioner kroner i ukene før påske. Også NRK og TV 2 sender påskekrim på TV, og meieriselskaper trykker krimnoveller på melkekartongene — en tradisjon Tine startet i 1990-årene.

For mange nordmenn er påske synonymt med hyttetur. Norge har rundt 450 000 fritidsboliger, og påsken er den mest populære perioden for hyttebruk gjennom hele året. Fjellpåsken med sol og ski er idealet — men mange koser seg like godt på sjøhytta eller i sofaen hjemme.

Kvikk Lunsj og appelsin er den ubestridte tursnacken. Freia lanserte Kvikk Lunsj i 1937, og kombinasjonen med appelsin på påskefjellet har blitt et nasjonalt symbol. Også Solo har en sterk posisjon som påskedrikk, og sjokoladeforbruket når naturlig nok nye høyder i løpet av påskeuken.

Norsk påskemat har dype tradisjoner. Lam er den klassiske påskemiddagen og symboliserer påskelammet i kristen tradisjon. Lammet serveres gjerne som lammestek eller lammecarré. På langfredag spises det tradisjonelt fisk — ofte kokt torsk eller lutefisk, avhengig av landsdel.

Egg er et gjennomgående påskesymbol og brukes i alt fra eggerøre til sjokoladeegg. Appelsiner har vært en del av norsk påske siden frukt var luksus — og er fortsatt uløselig knyttet til påsketuren. Fenalår og spekemat er også populært, spesielt på hytta der maten gjerne er enkel og god.

For barn er påsken en fest. Eggjakt er høydepunktet — foreldre gjemmer sjokoladeegg i hagen eller i huset, og barna leter med stor iver. Tradisjonen med påskeegg stammer fra 1800-tallets Europa, men er i dag en fast del av norsk barnekultur.

Påskepynt er en annen populær aktivitet. Gule kyllinger, påskeharer og malte egg pryder norske hjem i påsken. Mange barnehager og skoler lager påskepynt i ukene før påske, og barna tar med hjemmelagde påskekort til besteforeldre og familie.