Hvorfor feirer vi 17. mai?

Den 17. mai 1814 vedtok 112 representanter Norges Grunnlov på Eidsvoll. Grunnloven var inspirert av den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske revolusjonen, og var en av de mest demokratiske i Europa på den tiden. Samme dag ble den danske prinsen Christian Frederik valgt til konge av et uavhengig Norge.

Norge hadde vært styrt av den danske kongen siden 1380. Etter Napoleonskrigene ble Norge overlatt til Sverige i 1814, men nordmennene nektet å godta dette uten kamp. Riksforsamlingen på Eidsvoll skrev Grunnloven på bare seks uker — et dokument som sikret folkestyret og la grunnlaget for det moderne Norge.

Henrik Wergeland (1808–1845) er uløselig knyttet til 17. mai. Han kjempet for å gjøre nasjonaldagen til en folkefest — ikke bare for eliten, men for alle. I 1833 holdt han den første offisielle 17. mai-talen i Kristiania, og i 1829 var han blant de skadede under Torgslaget, da kong Karl Johan forsøkte å slå ned feiringen.

Wergeland ønsket at barna skulle være med i feiringen. I diktet «Vi ere en nasjon vi med» (1841) ga han uttrykk for at også barn hører til i nasjonens feiring. Selv om det var Bjørnstjerne Bjørnson som organiserte det første barnetoget i 1870, la Wergeland grunnlaget. Han var også en forkjemper for jøders rettigheter i Norge.

Det som gjør norsk 17. mai unik i verden, er barnetoget. Der andre land feirer nasjonaldagen med militærparader, feirer Norge med barn, flagg og hornmusikk. Bjørnstjerne Bjørnson tok initiativet til det første organiserte barnetoget i Kristiania i 1870.

Jentene fikk bli med fra 1889, med hvite kjoler og blomsterkranser. I dag er barnetoget selve hjertet i 17. mai-feiringen i byer og bygder over hele landet. Barna marsjerer med flagg og sløyfer, ofte akkompagnert av skolekorps. I Oslo passerer barnetoget Slottet, der kongefamilien vinker fra balkongen — en tradisjon siden 1906.

Bjørnson er også mannen bak nasjonalsangen «Ja, vi elsker dette landet» (1859), som synges hver 17. mai.

I fem år, fra 1940 til 1945, forbød den tyske okkupasjonsmakten 17. mai-feiring og norsk flaggbruk. Det ble ingen barnetog, ingen flagg, ingen hurrarop. Flagget ble et ekstra sterkt symbol på frihet — og det å bære det var en motstandshandling.

17. mai 1940, bare fem uker etter invasjonen, leste Nordahl Grieg diktet «17. mai 1940» på radio fra NRKs stasjon i Tromsø — den eneste frie radiostasjonen i landet. Under krigen sendte Grieg dikt via BBCs norske sendinger, og de ble spredt gjennom illegale aviser.

Nordahl Grieg falt 2. desember 1943 da Lancaster-bomberen hans ble skutt ned nær Berlin. Han ble 41 år gammel. Hans dikt «Til ungdommen» (1936) fikk fornyet og sterk betydning etter terrorangrepene 22. juli 2011, da det ble sunget på minnemarkeringer over hele Norge.

Moderne 17. mai-feiring er en blanding av tradisjon og folkefest. Dagen starter gjerne med frokost i familien eller med venner — ofte med røkelaks, eggerøre og kanskje litt champagne. Mange tar på seg bunad — den norske nasjonaldrakten med regionale variasjoner.

Barnetoget er dagens høydepunkt. Skolebarn marsjerer gjennom gatene med flagg og sløyfer, fulgt av skolekorps. I Oslo passerer toget Slottet, der kongefamilien vinker fra balkongen. Etter toget venter is, pølser og leker — nordmenn spiser over 20 millioner pølser på 17. mai.

«Gratulerer med dagen!» er hilsenen alle bruker — til venner, naboer og fremmede. Det tradisjonelle tredoble hurraropet gjaller mellom husveggene. Dagen avsluttes gjerne med sammenkomster, taler og kanskje et dikt eller to.