Påskemorgen slukker sorgen

Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783–1872) var dansk prest, dikter og politiker. Han er en av Nordens mest produktive salmediktere med over 1 500 salmer, og hans innflytelse på skandinavisk kirkeliv er vanskelig å overvurdere. «Påskemorgen slukker sorgen» ble utgitt første gang i 1843 i samlingen «Sang-Værk til den Danske Kirke».

Salmen bygger på påskeevangeliet — fortellingen om kvinnene som kom til graven påskemorgen og fant den tom. Grundtvig forvandler denne fortellingen til en poetisk meditasjon over håpet: sorgen som slukkes, lyset som bryter gjennom, livet som seirer over døden.

Melodien som oftest brukes i norske kirker er av Ludvig Mathias Lindeman (1812–1887), en av Norges viktigste kirkemusikere. Lindemans melodi er enkel og høytidelig, og passer godt til salmens budskap om sorgen som slukkes og lyset som bryter gjennom.

Det finnes også en melodi av Edvard Grieg fra 1873, skrevet som en del av hans kormusikk. Griegs versjon er mer konsertpreget og brukes i noen sammenhenger. Uansett melodi er det Grundtvigs tekst som bærer salmen — og som gjør den til et av de sterkeste musikalske øyeblikkene i norsk kirkeliv.

«Påskemorgen slukker sorgen» har en helt spesiell plass i norsk påsketradisjon. For mange nordmenn — også dem som sjelden går i kirken ellers — er denne salmen selve lyden av påskemorgen. Kirkene fyller seg på første påskedag, og mange kommer nettopp for å synge denne salmen.

Salmen er nummer 190 i Norsk Salmebok og er med i både den norske og den danske salmeboken. Den brukes også ved begravelser og i andre sammenhenger der håp og trøst er sentralt, men det er som påskesalme den er mest kjent og mest elsket.